Mandag 13 juli kom den triste meldingen om at Torild Rist Helgesen
sovnet stille inn etter lengre tids sykdom. Mange av oss viste om Torild sin
alvorlige sykdom, men vi hadde jo et håp sammen med hennes familie
at hun skulle bli frisk.
Da jeg fikk bedsjeden fra min venn Hans om at Torild hadd sovnet inn
var jeg sammen med min familie i Kalix under Norrlandsveckan.
Måtte da ta et pitstop og tenke tilbake på mange fine år vi hadde
sammen på stevner rundt i Norge.
Første gang vi møttes trodde jeg i mange år var i 2006
da hun hadde kjøpte en audi 80 bilcrossbil.
Den brukte hun på banen og ble med i NAF Lofoten Motorsportklubb.
Men etter noen års bekjentskap kom det faktisk opp at vi hadde
muligens møttes flere ganger da hun gikk skole på Vega.
Ikke det at jeg kunne huske det, men jeg gikk det siste året på ungdomskola
da hun gikk noe som jeg tror het håndarbeidslinje på Gladstad skole.
Dette var i 1983 tror jeg. Der var hun også for ca 2-3 år tilbake
på klassetreff for å treffe venner.

Som venn var Torild også en av Connie sin største konkurrent på banen
når det var billøp. Men jeg kan ikke huska de noen ganger var eller ble uvenner,
selv om kampen var hard. Og det tror jeg de tok med seg videre da Torild ble syk.
Jeg husker da Connie var uheldig å brekke hånda i desember 2014 og Torild var
alvorlig syk, ja hvem var det da som ringte og skulle høre hvordan det gikk med Connie,
jo det var Torild.
Siden vi var i Sverige med på Norrlandsveckan og ikke rakk hjem til Torilds begravelse,
har jeg tatt meg den frihet og skrive disse ord. Tanken var da å bryte av vår reise i
motorsporten og reise hjem, men det ble ikke slik. Men tror i mitt egoistiske sinn
at Torild ville sagt vi valgte rett.

Vi er alle i en stor motorsportfamilie, og vi føler med familien Helgesen.
Vi lyser fred over ditt minne.
Og vi tar med oss i tankene alle minnene du har gitt oss.

Frank Andersen